Ankomst i Wuhan!

CCNU Student Dormitory 2

Kina er… annerledes. Veldig annerledes. Fra det øyeblikket jeg gikk av flyet har jeg følt meg som en liten maur. Alt er så stort her, bygningene, veiene, INSEKTENE… men ikke menneskene, da. De er jo mindre enn meg! 

Heldigvis er jeg ikke helt alene her. Jeg har noen bekjente som bor her som går på samme universitet som meg i England, også er det ei i klassen min som allerede har flyttet inn. Så da jeg landet på flyplassen sto hun i klassen min og en til ved utgangen og ventet på meg – til tross for at flyet mitt var over to timer forsinket! Var så utrolig glad for å se de, vet ikke hvordan jeg skulle kommet meg inn til byen hvis ikke.

CCNU Student Dormitory
Bygningen min!

Vi tok en taxi inn til byen og universitetsområdet, og videre opp til bygningen som skal være mitt hjem de neste elleve månedene. Siden flyet mitt var forsinket kom jeg fram for sent til å bli tildelt mitt eget rom den kvelden, så jeg lå på madrass på gulvet til klassevenninna mi den første natta. Jeg var egentlig veldig glad for å slippe å være alene i et nytt rom første natta. Det var fint å være to, og det tok vekk litt av stresset.

Optics Valley
Optics Valley

At Optics Valley
Våre nye venner fra Afghanistan, Kanada og Kasakhstan sammen med klassevenninna mi og meg på Optics Valley i Wuhan.

Neste morgen våknet vi fordi det var en kjempeveps inne på rommet, og vi begge freaket helt ut og prøvde febrilsk å få den ut igjen. Vi spurte til og med en random kinesisk dame i korridoren, som ikke snakket et ord engelsk, om hun kunne hjelpe oss. Etter mye tjas og fjas fikk vi den endelig ut, og vi kunne begynne dagen vår. Jeg gikk rett til resepsjonen og fikk ordnet meg mitt eget rom, som er på femte etasje i bygningen. Senere på dagen ble vi med en gjeng vi hadde truffet kvelden før til et stort shoppeområde som heter Optics Valley.

Liker jeg meg her så langt? Jeg må innrømme at jeg fikk litt hjemlengsel i går. Rommet var ikke særlig rent da jeg overtok det, for det var døde insekter over alt. Senga mi er en såkalt «hard sleeper», madrassen er like hard som om man skulle ha lagt et pledd på parketten og sovet på det. Slik sover de her i Wuhan. De har heller ikke skostørrelsen min her, så jeg måtte handle flip-flips i herreavdelingen. Alt var så teit i noen timer at jeg begynte å se på flybilletter hjem til Norge igjen.

Nå går det bedre, og jeg tror jeg kan trives her etter hvert. Jeg har møtt mange fine folk allerede, og det er veldig morsomt å utforske Wuhan. I morgen skal vi registrere oss på universitetet, også begynner skoletimene neste mandag. Jeg skal også kjøpe meg ordentlig madrass etter hvert, og et lite kjøleskap til rommet mitt. Så jeg tror det blir bedre etter hvert!

 

Har du bodd i utlandet?

  • Du er flink til å skrive! Du er modig og flink, og kommer til å lære sinnsykt mye av dette året. Gleder meg til å møte deg neste sommer og høre hva du har å fortelle. Utnytt tiden din til det fulleste, kos deg og få overdose informasjon. Det er det det handler om på sånne turer x)
    Klem <3