Changsha: Hunan Martyr’s Park & Orange Isle

DSCF6316wwwwwww

Andre natten i Changsha var jeg så trøtt at jeg sovnet klokken ni om kvelden. Våknet uthvilt og klar for en ny dag grytidlig neste morgen, solen var ikke opp enda engang! Jeg våknet ofte tidlig i Kina slik at jeg hadde en time eller to til å chatte med briten og venner hjemme i Europa, så jeg utnyttet tiden på morgenkvisten til nettopp dét. Rundt åtte tuslet jeg ned i resepsjonen og ut for å utforske byen. Været var nydelig denne dagen! Blå himmel, litt forfriskende vind, rundt 30 grader og definitivt ikke like klamt som dagen før.

Changsha er en fin by med mange parker, fjell og Xingjiang-elva som renner tvers igjennom byen. Jeg oppdaget raskt at det ikke er veldig mange attraksjoner i byen (og to av de jeg ville se – Hunan Provincial Museum og Mawangduigravene – var stengte for oppussing og er visst fortsatt stengt til dags dato [januar 2016]). Men det fine var at de fleste andre attraksjoner er gratis fordi de ligger i parker!

Hunan Martyr's Park
Monument i Hunan Martyr’s Park.

DSCF6278
Her kan man leie båter!

Hunan Martyr's Park
Nianjia Lake i Hunan Martyr’s Park.

Hunan Martyr's Park
Parken er full av slike kule broer.

Hunan Martyr's Park
Med Changsha skyline i bakgrunnen.

Hunan Martyr's Park
Hunan Martyr’s Park

Hunan Martyr's Park
Changsha skyline.

Hunan Martyr's Park
Changsha skyline.

Første stopp ble Hunan Martyr’s Park som ligger ca. 15 minutters gange fra hostellet. Parken er svææææær. Den har fire innganger, to innsjøer, pagodaer og et minnesmonument for martyrer som kjempet under opiumskrigen. Man kan leie båter, gå på lange broer ute på innsjøen, spise middag og kjøpe iskrem. Dette er helt klart en populær plass å tilbringe fine dager på, for mens jeg var der ble parken bare fullere og fullere av folk. Side om side med parken, på vestsiden, ligger også en slags gammel minioritetspark eller noe. Parken HAR et navn, og jeg har snudd Google opp og ned i forsøk på å huske hvor jeg først leste om denne parken, men jeg finner rett og slett ikke ut hva den heter. Det irriterer meg sånn! Jeg har jo spart billetten fra parken, (her måtte man betale 10-20kr for å komme inn) men den ligger så klart hjemme i Norge. FACEBOOK hadde svaret! Jeg hadde jo skrevet på bildene mine hvor de ble tatt – Hunan Folk Cultural Village! Denne delen av parken var iallefall veldig interessant. Den var mye mer vill og hadde hengebroer, svære busker og trær, og innimellom var det ørsmå templer og gamle hus. Utrolig stilig å se. Her måtte man som sagt betale, men det er kun snakk om en 10-20 norske kroner.

Hunan Folk Culture Village
Et lite tempel inne i Hunan Folk Culture Village.

Hunan Folk Culture Village
Hunan Folk Culture Village.

Hunan Folk Culture Village
Hengebru!

Hunan Folk Culture Village
Slike gamle hus var det flere av.

Xiaoxiang Pavillion
Xiaoxiang Pavillion.

Etter flere timer i parken var jeg klar for lunsj. Jeg endte opp på Starbucks igjen for det var den eneste plassen jeg visste om, pluss de hadde air condition! Mens jeg satt det og spiste brødskiva mi kom det plutselig en amerikaner og satte seg atmed meg og slo av en prat. Han var engelsklærer i Changsha og hadde vært der i sju år. Han fortalte at byen hadde forandret seg utrolig mye de årene han hadde vært der, t-banen var blitt bygd, de hadde fått nye butikker og restauranter (og Starbucks*), og nye attraksjoner, som den jeg nå skal fortelle om:

Orange Island er en øy midt ute i Xingjiang-elva som deler Changsha i to. Det er ikke noen liten øy heller, den er nemlig flere kilometer lang. Jeg tror det må ha vært en øy som var hovedsaklig av sand før, men etter mye restaurering åpnet den igjen i 2008. En av de nye hovedattraksjonene er Mao Zedong Youth Statue – en svær statue av hodet til formann Mao som ungdom (med hår!).

Å komme seg til øya var forhåndsvis enkelt nå som Changsha har en ny og flott t-bane. Stoppet Juzizhou (det kinesiske navnet på øya) ligger midt på øya, så der er det bare å gå rett av og begynne vandringen mot sørsiden av øya hvor det berømte hodet befinner seg. Jeg klarte jo selvfølgelig å gå i feil retning en stund og endte opp på en strand, og måtte snu og gå tilbake. Øya var veldig fin og ren og helt klart populært blant de tusenvis av menneksene som befant seg der, med morsomme fontener, restauranter og lekeparker. Men det var langt og gå! Halvveis dit måtte jeg sette meg ned og helle i meg en flaske vann, og mens jeg satt der kom det to kinesiske jenter bort til meg og spurte om det gikk bra. Det viste seg at de var fra Wuhan og vi slo følge fram til statuen. De kjøpte juice til meg og betalte bussturen tilbake til T-banen (gidd å gå hele veien tilbake igjen…). Vi utvekslet kontaktdetaljer, og vi hadde planer om å møtes igjen da vi var tilbake i Wuhan, men dessverre skjedde det aldri.

Orange Island
Inngangen til stranda jeg tullet meg bort til.

View from Orange Island
Utsikt fra øya.

View from Orange Island
Utsikt fra øya.

Orange Island
Parken var full av folk som fløy drager.

Mao Zedong Youth Statue
Mao Zedong Youth Statue.

Etter øya dro jentene videre til Yuelu Mountain som jeg skal fortelle dere om i neste innlegg. Selv spiste jeg middag før jeg dro jeg tilbake til hostellet og sovnet så snart hodet traff puta.

*Jeg høres jo ut som deeen Starbucks-hora, men når man bor i et land som er så annerledes som det GÅR AN søker man gjerne tilflukt der man har kjennskap. Det ble mange turer på Starbucks det året jeg bodde i Kina for å spise egg og bacon på ordentlig brød, for å si det sånn.