En dag uten strøm!

Fredag formiddag fikk jeg melding av venninna mi om at det var hengt opp informasjon på tavla i resepsjonen om at vannet i studentblokka vår kom til å være stengt av fra 04.00 lørdag til 20.00 søndag, så alt av dusjing og klesvask måtte vi ta hånd om før det. Dette var ikke noe problem for meg egentlig, vi hadde jo hatt dager uten vann før og jeg har jo klart meg fint. Det jeg ikke visste var at de også kom til å skru av elektrisiteten.Så, 04.00 lørdag morgen var jeg fortsatt våken (døgnrytmen fra helvete) da de slo av kranene. Igjen, jeg visste ikke at de hadde planer om å la strømmen være av, så jeg gikk og la meg med tanken om at vi hadde nok strøm igjen neste morgen. Noen timer senere våknet jeg av at rommet mitt var kvelende varmt. Over 30 grader ute, fuktig og ingen air conditioner og dusj. Jeg hadde også en kinesisk stil jeg måtte gjøre ferdig så jeg måtte ha internet. Starbucks nedi gata ble løsningen, og jeg tror aldri jeg har sett så mange mennesker på Starbucks før – hele blokka hadde søkt tilflukt der!

For meg ble det bomtur for jeg måtte motta en tekstmelding med en kode for å koble til nettet deres. Jeg hadde ikke penger på kortet, så jeg fikk ikke mottatt meldingen. Hurra.

Istedenfor å sitte klemt inne på Starbucks sammen med hele skolen bestemte jeg meg for å besøke ei venninne som bodde på et hotell ikke så langt unna. Til vanlig bor hun i en annen del av byen, men akkurat denne uka jobbet hun i mitt området og da spanderte skolen hotellrom slik at hun slapp å pendle en time hver vei. Hun sendte meg adresse og kart på WeChat, og jeg satte av gårde. Jeg må ha gått i over en time, men jeg fant ikke det forbaska hotellet. Det var varmt, fuktig, klærne klamret seg til kroppen, og jeg hadde så klart ikke nettkobling eller penger på kortet. Jeg ga opp og vendte snuta hjemover. Jeg tenkte jeg skulle stikke innom en restaurant på campus for litt fôr og snytle av deres internett. Da jeg kom dit gikk det opp for meg at det var ikke bare studentblokka mi som ikke hadde strøm, men hele campus! Noen få butikker var visst åpne, og de som jobba der så rimelig teite ut der de satt i mørket og spilte kort i lyset fra et dusin telys.

Klokka nærmet seg allerede seks og jeg dro tilbake til rommet mitt, så en film, pakket til jeg skulle fly til Norge dagen etterpå, og ventet på at strømmen skulle være på igjen klokken 20.00. Kvart på åtte var alt av elektronisk utstyr tomme for batteri. Halv ni hadde vi fortsatt ikke strøm. Rommet mitt var bekmørkt, korridoren utenfor óg. Jeg så ikke noe som helst.

Jeg tok turen ned til resepsjonen hvor jeg fant noen venner sittende på trappa utenfor, så jeg ble lik så godt sittende der jeg med. Litt mer mygg der nede enn på rommet mitt, men jeg hadde jeg i det minste noen å snakke med. To timer senere satt vi der fortsatt. Vi gikk en tur til Burger King og tilbake for å spise, også satt vi der i to timer til. Rundt oss var det ca. 30-40 andre personer og i over fem timer satt vi bare der og ropte ‘电!电!电!'(diàn = strøm). Etter hvert gikk vi alle bare og la oss. Da vi gikk inn i bygningen var det stupmørkt og jeg var sikker på at hun jenta fra The Grudge kom til å hoppe foran meg når som helst. Det var så mørkt! Jeg som aldri pleier å ha det stupmørkt når jeg sover engang! Det var ubehagelig mørkt. Jeg begynte helt seriøst å grine, jeg var så frustrert. First world problems til de grader å ikke ha strøm i et døgn, men aaah. Det var ekkelt.

Klokken halv tre på natta var strømmen tilbake, og jeg hørte folk utenfor rope i takknemlighet. 22 timer uten strøm og vann – alle luktet sikkert kjempefint! På badet har jeg et rør som fører vann ned fra etasjene over, slik at hver gang noen bruker dusjen hører jeg vannet rinne ned. Den natta hørte jeg vannet konstant i over en time, alle dusja sikkert samtidig.

Egentlig skulle de skru av strømmen igjen klokken 04.00 den natta også, og ha den av igjen til klokken 20.00, men det gjorde de ikke. De hadde nok jobbet overtid for å fikse hva enn de nå drev og fikset, og sånn sett var jo det bra!