Første gang på 5-stjerners hotell!

Noen uker før jeg flyttet hjem igjen fra Kina kom mamma og besøkte meg. Hun var der i to og en halv uker. Mens hun var der gikk den årlige dragebåt-festivalen av stabelen i juni, så jeg hadde langhelg. Vi utnyttet muligheten og dro til Beijing på tur. Det vi ikke visste var at vi kom til å ende opp på et 5-stjernes hotell!Dette er et gammelt innlegg fra Kladd-mappa fra da jeg bodde i Kina i 2015 som jeg ønsker å dele med dere. Jeg har enda noen innlegg på lur fra det året som jeg ønsker å publisere, så håper dere ønsker å lese mer om Kina! 

Fra Wuhan til Beijing tar det ca. fem og en halv time med tog, en tur som gikk knirkefritt. Det var mammas første tur med høyhastighetstog, så hun var veldig opptatt av å ta bilde av skiltet der det står hvor mange km/t toget kjører i. Samtidig drev jeg og stressa fordi jeg satt på mobilen i 300km/t midt ute i ødemarka og prøvde desperat å kjøpe billetter til Mötley Crüe + Alice Cooper-konserten som skulle være i London i november. Det var ikke lett når 3G-nettet slo seg av og på, og jeg fikk til og med pappa til å prøve å bestille fra Norge. Meeeen jeg fikk billetter! (Og i november samme år var jeg på konsert!!)

Men, man kan ikke ha for mye flaks på én dag (eller kan man?), for da vi kom fram til hotellet vårt i Beijing sa de at vi hadde ankommet for sent, de hadde gitt vekk rommet vårt og nå var de fullbooket. Det som hadde skjedd var at mamma hadde greid å skrive tiden toget gikk fra Wuhan som ankomsttid på Hotels.com, så ifølge hotellet var jo vi over seks timer forsinket. Men, takket være dagens fantastiske teknologi var det ingen problem å logge på nett og bestille nytt hotell. Når man bestiller på samme dag er hoteller gjerne på salg, fant vi ut, for vi fant visst et 5-stjernes hotell på salg for bare noen hundre kroner mer enn det 3-stjernes hotellet vi egentlig skulle bo på.

Neste utfordring ble å faktisk komme oss til det nye hotellet, for det lå på motsatt side av sentrum. Vi prøvde å finne taxi, men fant raskt ut at det visstnok ikke er noen taxier i Beijing på helligdager (noe jeg burde tenkt på). Vi spurte resepsjonisten på hotellet om hun kunne hjelpe oss, og det eneste hun fikk tak i var en tuktuk. Litt motvillig satte vi oss i vogna med koffertene, og så var vi på vei. Trodde vi…

Det viste seg at han ikke visste helt hvor vi skulle, og etter noen minutter stoppet han for å spørre en annen tuktuk-fører om veien. Han andre fortalte at hotellet vi skulle på lå helt på andre siden av byen, og jeg hørte føreren vår si at han ikke kunne ta oss med helt dit fordi det var for langt (samtalen foregikk på kinesisk). Jeg hadde begynt å bli både matsur og trøtt, så jeg sa til mamma at vi skulle ta koffertene og stikke, og det gjorde vi. Tuktuk-føreren ville ha penger, men jeg nekta å betale for at han hadde kjørt oss i to minutter og satt oss av på et gatehjørne.

Vi gikk for å finne litt mat, før vi fortsatte ferden. Heldigvis var vi i et restaurantområde, så det var litt folk. Vi møtte på ei kinesisk dame som snakket engelsk og lurte på om vi trengte hjelp, så vi spurte henne om hun visste om en taxi og evt. hvor mye det kom til å koste. Hun fortalte at på denne tiden burde en taxi koste rundt 40元. Etter litt mer gåing fant vi endelig en taxi som ville kjøre oss for 50元, og vi sa bare ja uten å krangle på prisen. Det var verdt det.

Så hele tre timer etter vi ankom Beijing var vi endelig på hotellet. Hotellet lå i enden av Qianmen Street (前门大街), like ved en gangbru som jeg husket fra første gang jeg var i Beijing – det vil si, vi var midt i sentrum. Lobbyen var kjempestor og fin med en stor statue i midten. Rommet var enda finere, med en svææær dobbeltseng, møbler, et stort vindu og et teleskop. I sentrum av Beijing er det forbud mot å bygge høye bygninger fordi de vil forvare den gamle stilen som allerede er der. Hotellet vårt var den høyeste bygningen i gata vi var, og fra vinduet vårt så vi opp hele gata og rett på portrettet av Mao på Den himmelske freds plass. Første dagen var vi utrolig heldig med været, og vi så faktisk helt opp til Olympiaparken som ligger over en time unna med T-bane. Dette hotellet er det fineste jeg har vært på i Kina (kanskje i det hele tatt påmine 24 år), og utsikten gjorde virkelig hele forskjellen.

Hotellet heter Jingtailong International Hotel og ligger i Beijing. Dette innlegget er ikke sponset.