På tur til Changsha

Arriving in Changsha

1.-3. mai 2015 hadde jeg langhelg mens jeg var i Kina. Så jeg bestemte meg for å ta turen til Changsha. Changsha er den storbyen som ligger nærmest Wuhan, bare én og en halv time unna med høyhastighetstog. Dette var også første gang jeg reiste helt mutters alene i mer enn en natt!

Changsha er hovedstad i Hunen-provinsen og har rundt 7 millioner innbyggere. Byen er ikke så veldig kjent utenfor Kina, men det er en gammel by med en historie som strekker seg over 3000 år tilbake. Blant annet finner du et av Kinas eldste universiteter her, og formann Mao vaks opp i en landsby utenfor byen.

Torsdag kveld satte jeg meg på toget og fartet avgårde i 310km i timen. Vel framme tok jeg meg ut i kvelende luftfuktighet og håpet at jeg skulle få meg en taxi ganske raskt, men der tok jeg grundig feil. En time og et titalls myggstikk senere fikk jeg endelig tak en bil. Changsha South Railway Station viste seg å være et stykke utenfor sentrum, så det tok nesten en time å kjøre til hostellet mitt. Halvveis dit, midt på motorveien, kjørte sjåføren til siden og bablet noe om at jeg skulle vente et øyeblikk. Bilen var ikke låst, det var masse mennesker rundt og nøklene stod i. Hvem som helst kunne satt seg i bilen og kjørt av gårde. Jeg fikk jo helt panikk et øyeblikk og tenkte HVA I HULESTE SKJER NÅ?! KOMMER JEG TIL Å BLI RANA I EN KINA-GRØFT?! Heldigvis er ikke kinesere av den kriminelle sorten og da jeg snudde meg for å se hvor det ble av fyren oppdaget jeg at han bare måtte ha seg en tissepause…

Old Changsha
Gamle Changsha

Jeg skulle bo på YHA Changsha International Youth Hostel som lå ca. 45 minutters gange fra sentrum. De eneste to grunnene jeg hadde for å reservere rom her var at det var det eneste hostellet i Changsha som lå på Hostel Bookers og fordi jeg har bodd på YHA-hosteller i England og synes de er kjempefine. Akkurat dette hostellet må være det verste jeg har bodd på så langt. For det første var det et mareritt å finne denne plassen. Jeg hadde en beskrivelse fra nettsiden hvor det stod at jeg skulle lete etter et YHA-skilt, men det hjalp lite. Vi kom til en travel hovedgate hvor taxisjåføren satte meg av. Han pekte på et bygg oppi gata, så jeg tenkte at det må være hostellet. Da jeg kom nærmere så jeg jo at det ikke var det for det var ikke noe skilt. Jeg gikk inn en sidegate ved siden av bygningen, og kom til en gate som folk bodde i. Det var fullt av folk som solgte mat utenfor, små kiosker, og et bilverksted. Alle glodde på meg, så klart, en helt fjern, bortkommen utlending. Til slutt var det en som ropte etter meg og pekte på et sted lenger opp i gata. Jeg tenkte at det kunne jo umulig være her, så jeg ignorerte han og gikk tilbake til hovedgata. Jeg fant etter hvert en politimann og spurte hvor hostellet var, og han pekte meg opp gata jeg nettopp kom fra. Så jeg tuslet tilbake, møtte han peke-fyren igjen, og viste han lappen. Han må være vant til at folk tuller seg oppi gata hans, for han pekte meg litt lenger bort og der lå hostellet, hurra! Men jeg så fortsatt ikke noe YHA-skilt…

Rommet var helt ok med air conditioner, fire dobbeltsenger og skap nok til alle. Bortsett fra at det var ei dame som så ut som hun faktisk BODDE på rommet. Da jeg ankom var det to andre på rommet. Ei kinesisk jente på min alder, og ei dame som så ut som hun kunne vært i 40-årene. Begge sov da jeg kom dit, og hun på min alder sjekket ut morgenen etter. Jeg trodde først 40-åringen hadde sjekket ut også, helt til hun kom inn og la seg klokken to på natta. Natt tre kom hun ikke tilbake i det hele tatt, før hun valset inn på rommet klokken ni morgenen etter. Natt fire var hun der igjen. Det var liksom noe rart med henne, for det så ut som hun hadde alle eiendelene sine der, hun hadde en unge som kom og gikk fra rommet, og med de rare tidene hun kom og la seg på kan det se ut som hun jobbet der. Men det som faktisk plaget meg var at hun hadde opp vinduet hele natten UTEN myggnettingen foran! Så jeg våknet jo opp med nye, røde, kløende helvetestikk hver morgen. Grrrr, jeg var ikke blid.

Xingjiang River
Xingjiang-elva

Uansett. Resten av hostellet var helt greit, det var et oppholdsrom nede i resepsjonen, og det var en liten restaurant der, men den bestilte jeg ikke noe mat fra. Det verste med hele plassen var egentlig badet. Det var delt bad, og det gjør meg ingen ting, men det var ikke spesielt rent. Var glad for at jeg hadde meg med flip-flops som jeg kunne dusje med, for å si det sånn. Meeen så betalte jeg bare 30kr natta, så jeg klager ikke så mye.

Morgenen etterpå var været grått og regnete og jeg visste ikke helt hva jeg skulle ta for meg. Nevnte jeg at jeg reiste alene? Dette var første gang jeg dro alene på en litt lengre tur. Før dette hadde jeg kun vært på dagsturer og sånn før alene, men ikke ordentlige turer. Joda, jeg reiste jo til Sichuan alene to år tidligere, men der ble jeg jo kjent med folk med en gang, jeg var i en gruppe. I Changsha var det bare meg, jeg skulle ikke møte noen, og jeg kjente heller ikke noen. Bortsett fra noen sekunder i taxien følte jeg meg egentlig aldri utrygg. Kina er et veldig trygt land å reise alene i. Lite kriminalitet og veldig hyggelige folk. Ypperlig land å prøve seg på litt alenereising i!

Første dagen var jeg egentlig ganske sliten og deppa og alt mulig på en gang etter en dårlig natts søvn i det klamme været. Jeg ville ha noe godt og enkelt til frokost og gikk for å finne Starbucks. Ifølge kartet skulle det være en ca. 30-40 minutters gåtur unna, så jeg begynte å gå. 50 minutter senere og jeg hadde fortsatt ikke funnet en eneste Starbucks, eller noe som så ut som en café som solgte kaffe. Det eneste jeg så var fattige boligområder og den bygningen hvor Starbucks var ifølge kartet var ikke der engang. Noe jeg raskt merket med Changsha var at dette er virkelig en transformerende by. Den er litt som Wuhan, konstruksjonsarbeid på alle kanter, store heisekraner så langt øyet kan se, og nye og gamle bygg side om side. Bare i en enda større skala. Vil du selv oppleve påvirkningen Kinas økonomiske vekst på kroppen er Changsha en av byene du bør dra til. Jeg gikk forbi utallige halvferdige bygninger, og hovedgata i byen var et eneste stort kaos – halve gata var rett og slett borte fordi de drev og bygget T-bane.

Xingjiang River
Xingjiang-elva

Jeg fikk i det minste se den fine utsikten over Xiang-elva med Juzhou Park i midten mens jeg drev og vaset etter kaffe, men jeg var fortsatt sulten og sliten. Jeg søkte opp neste Starbucks, og passet på å utforske ting i nærheten på kartet også. H&M. Burger King. C&A. Ok, det virket litt mer troverdig, og riktig nok, 40 minutter senere satt jeg i air conditionen med en frappuchino i hånda. Og der ble jeg sittende i fire timer og lese. Det var rett og slett for klamt til å gjøre noe som helst, så jeg bestemte meg for å ta dagen helt med ro. Jeg hadde jo tross alt flere dager å utforske byen på!