Roadtrip i Skottland: Inverness, Culloden Battleground, Moray & Dunnottar Castle

I mars var jeg og mamma på en todagers biltur rundt Skottland. Du kan lese om første del av turen her.


Tåkete morgen i Inverness.


En av gangbruene i byen – de svinger sånn når man går over dem!


Invesness Castle, som nå er en politistasjon.

Andre dag våknet vi tidlig i Inverness. Kvelden før da vi skulle parkere slet vi litt med å finne parkeringsplass, så der vi parkerte kunne vi ikke betale for mer enn åtte timer i gangen, eller noe i den duren. Slik at jeg måtte jo så klart ut klokken sju om morgenen for å ha på mer penger på parkeringsautomaten. Men gjett hva jeg så da jeg gikk ut? Et parkeringshus for langtidsparkering som vi ikke hadde sett kvelden før. Hurraaaa! Jaja, vi kom oss iallfall opp og fikk det meste ut av dagen, da.

Vi stod opp og dro til puben for å spise frokost. Etter det gikk vi litt rundt i Inverness – en av mine favorittbyer i Skottland. Det jeg liker best ved hele byen er at elven Ness deler byen i to. Et stykke nedover elven er det noen øyer, og mellom øyene er det bygd gangvei og bruer slik at man kan komme seg på hver side av elven. Akkurat der er det så fint å gå tur! Så er du noen gang i Inverness sjekk gjerne ut Great Glen Way og Ness Islands.


Culloden Battlefield.


Denne hytta er fra 1700-tallet.

Etter å ha tatt noen bilder av byen og nytt solskinnet var det på tide å kjøre videre. Vi sjekket ut av hotellet og fant veien ut av byen. Idet vi kjørte hørte vi faktisk på radioen at de snart skulle begynne å stenge veiene til Inverness Maraton. Da innså vi hvor heldige vi var som fikk hotellrom dagen før, og at vi kom oss ut av byen nå uten kø eller noe.

Neste stopp var Culloden Battlefield. Dersom du har sett TV-serien eller lest bokserien Outlander, så skjønner du hva jeg snakker om. På 1700-tallet kjempet skottene og engelskmennene på Culloden om hvem som skulle ha makten over Skottland. Engelskmennene vant, og Skottland ble en del av Storbritannia. Slaget på Culloden klan-livet i Skottland. Jeg er veldig interessert i krigshistorie, og siden Outlander er blitt en av mine favorittserier, ville jeg veldig gjerne stoppe her. Man kan gå rundt ute på slagmarken og se på minnesmerker, og det er i tillegg bygd et museum der nå som forteller historien om Culloden.


Spey-elva – Skottlands lengste elv.


Glenfiddish Destillery i Dufftown.

Videre var planen å kjøre via Elgin til Aberdeen, og så ned til Dunnottar Castle. Kjører man via Elgin så havner man på en turistvei som går langs kysten. Men etter Culloden fant vi ut at for å rekke å dra innom Aberdeen så var det best om vi droppet Elgin. I alt tullet greide vi å ta av ved en feil utkjørsel, til tross for at vi hadde GPS i bilen, og havnet på en annen rute. GPS-en fant raskt en ny rute til oss som gikk den veien vi havnet på, så vi fortsatte bare den veien. Etter en stund fant vi ut at vi hadde visst The Malt Whisky Trail, en rute som gikk innom alle de største destilleriene langs elven Spey, som er Skottlands lengste elv.

Vi kjørte langs denne Trailen en stund, og veiene ble bare smalere og smalere. Etter en stund fant vi ut at vi i tillegg bare skulle droppe og kjøre innom Aberdeen, og isteden dra rett til Dunnottar Castle for å ha ekstra tid dit. I tillegg var vi så nært elven Spey at vi kjørte nedom den og stoppet, før vi kjørte videre. Da måtte GPS-en finne enda en ny rute til oss, og vi havnet i Dufftown, (EYY HARRY POTTER FANS??), hvor en av Skottlands best berømte destillerier, Glenfiddich, ligger.


Landskapet i Moray fylke.

Veiene ble smalere og smalere, og det virket som vi hadde havnet på traktor-ruta i Moray fylke. Men det var dit GPS-en viste at vi skulle kjøre, så vi fortsatte bare. Det var ikke en bil å se, kun fine åser, grønne jorder og masse sau. Det var så utrolig stille og rolig, og jeg hadde en følelse av at vi var på en ganske unik tur gjennom den skotske landsbygda. Dessverre bar området et stort preg av fraflytning. Mange hus stod til forfall, og det var ikke mye folk å se i nærheten. Jeg synes det er en så trist utvikling at alle flytter inn til byene, men slik har det uheldigvis blitt.


Veien ned til Dunnottar Castle.


Heldigvis var denne tåka på vei utover, og ikke innover!


Trapp opp til festningen.

(U)heldigvis kom vi oss inn på hovedveien igjen, unngikk Aberdeen, og havnet nede i Stonehaven hvor Dunnottar Castle ligger. Dere har sikkert sett bilder av dette stedet før. Dunnottar er en ruin av en gammel festning som er bygt ute på en klippe. Festningen ble bygd i middelalderen, og det sies at William Wallace, hvis minnesmonument vi besøkte dagen før, vant et slag over engelskmennene her ute.


Inne i festningen.

For å komme ut på festningen må man først gå ned en trapp ned til stranden, for så å gå opp igjen på øysiden. Det var litt bratt, men det gikk bra. Utsikten var kjempefin, både utsikten av øya, og utsikten fra øya. Det er ikke så mye å se inne i selve festningen selv, men det er spesielt å gå rundt blant ruinene og se. Det er også et besøkssenter på fastlandet man kan stikke innom (det gjorde ikke vi). Etter å ha sett festningen gikk vi opp trappa til fastlandet igjen, og ut på en klippekant for å ta bilde av slottet. Deretter vendte vi snuten tilbake til Edinburgh igjen.

Biltur i Skottland er noe jeg virkelig anbefaler! Planlegger man en bra rute kan man virkelig se mye på bare noen få dager. Vi hadde lyst til å dra innom Glenfinnan Viaduct nord for Fort William, og Urquhart Castle ved Loch Ness, med det rakk vi ikke på denne turen. Jeg har allerede vært på disse to stedene (bilder kommer etter hvert!), så for meg var det ikke så nøye, men det er utrolig fine plasser begge to. Neste gang jeg skal på biltur i Skottland vil jeg gjerne dra til området helt nord i landet, nord for Inverness. Jeg har hørt det er spektakulær natur der!

Har du noen gang vært på biltur i et annet land enn Norge?