Tinnitusen

Marie

NRK skrev en artikkel om tinnitus i dag, det gjorde bloggeren Stine Friis også. Jeg er nestemann. 

Jeg tror ikke jeg har nevnt tinnitusen ordentlig på bloggen før. Jeg har prøvd å skrive innlegg om det før, men har ikke publisert noen av dem. Det er så vanskelig å sette ord på hva man føler om å ha en slikt irritasjon med seg hvor enn man går.

Nå som 2016 er i full avmarsj markerer det mitt tredje år med øresus. Jeg husker for rundt fem eller seks år siden så leste jeg faktisk et blogginnlegg om ei som fikk tinnitus etter å ha vært forkjølet på en flytur. Jeg synes det hørtes ut som DEN marerittsykdommen og håper jeg ALDRI måtte oppleve det selv. Jeg var redd for å få det så og si hver gang jeg var ute og fløy etter det.

Første året på universitetet var vi ute og festet mye, og dro riktig nok innom mange nattklubber hvor musikken og støyen var høy. Jeg kom alltid hjem med piping i ørene og trodde det var helt normalt etter å ha vært ute. Det plaget meg ikke særlig, for den var jo alltid borte morgenen etter og jeg hørte helt normalt igjen. Helt til en dag da den ikke gikk bort. Jeg hadde vært ute med noen venner på en nattklubb her i Portsmouth. En kjent DJ skulle spille, og venninna mi hadde veldig lyst til å dra og se på han – jeg slengte meg med. Etter tre timer med dansing nært høyttaleren gikk jeg utenfor og merket at jeg hørte nesten ingen ting. Det føltes ut som jeg hadde på meg en hjelm. Morgenen etter var hjelmen fortsatt der. Jeg dro på skolen og hadde to timer kinesisk og hørte ikke engang hva læreren sa halvparten av tiden. Hørselen kom tilbake etter to dager, men pipelyden, eller øresusen, har vært der siden. Først kun på venstre øret, nå i senere tid har det spredd seg til høyre øre også.

Plager den meg i hverdagen? Både ja og nei. Som regel tenker jeg ikke så mye på den, den bare er det, og annet støy overdøver den som regel slik at jeg ikke hører den. Men ofte hvis jeg hører høy musikk eller har hatt en lang dag kan den høres ekstra høyt på kvelden når jeg skal sove, og det er da tårene kommer. Jeg blir stressa og redd og lei og skulle ønske alt bare kunne være stille et øyeblikk.

I tillegg har jeg fått vondt i ørene. Jeg vet ikke om dette har en sammenheng med tinnitusen eller ikke, og bør nok få det sjekket en gang for alle, men jeg får fysisk vondt i ørene. Er det en lyd med høy frekvens får jeg smertet i ørene. Jeg må bruke ørepropper på kino, og når jeg skal ut. Jeg kan ikke høre høy musikk på rommet lenger. Jeg blir stresset av lyder jeg ikke kan kontrollere som hvis noen puster for høyt eller støy over lengre tid. Det er uutholdelig.

Finnes det en kur? jeg vet det er et implantat man kan få, men bare ytterst sjeldne personer får det. Jeg leste om ei for en stund siden som måtte krangle seg til det hos legen. Det er ikke noe jeg håper på enda. Men hvis ørene mine blir skikkelig ille hadde det vært fint om slikt var mer tilgjengelig.

Jeg er heldig som ikke er svimmel slik som mange andre er. Jeg kan leve normalt. Det som er mest irriterende er når folk spiller av videoer med høy volum og man må be de skru ned. Jeg hater å være hun som alltid ber folk om å skru ned lyden på TV-en eller stereoen. Det er veldig ubehagelig og jeg føler jeg er til bry. Derfor snakker jeg heller ikke så mye om tinnitusen. Den er der bare alltid i bakgrunnen og irriterer.

Den kan prøve så mye den vil, men livsgleden får den aldri. <3

  • Stine Friis Hals

    Fint innlegg! Og takk for shoutout ^^ Tinnitus kan være veldig crap, særlig når man helst ønsker seg en volumknapp for livet. Vgs var nok den verste perioden for meg, men overraskende nok har jeg vært mindre plaga etter at jeg flytta til Oslo! Kanskje den konstante lyden av biler på gata er den perfekte bakgrunnslyden? Haha! 😀

    • Haha, kanskje det! 😀 Takk for koselig kommentar!